“Arbeidernes melodier”

Tirsdag 5.mars kl.1900

“Etfetthus!”
Onsdag 6.mars kl.1100-1500

 

 

Grethe Melby
Thomas Sivertsen
Jørgen Larsson
ARBEIDSMANDEN
Selv om kritikken raser mot Stunt Club har de bergensbaserte kunstnerne Thomas Sivertsen og Jørgen Larsson samt kulturaktør Grethe Melby bestemt seg for å stå inne for sin fortid. Til tross for at de kan anklages for både gravrøveri og symbolsk likskjending med sitt Stunt Club prosjekt har de valgt å stå frem: Det renner dråper av arbeiderblod i deres årer. Derfor prosjektet “Arbeidsmanden”.

Dette biologiske faktum har imidlertid ikke vist seg å være en garanti for at de kjenner arbeidernes kultur. Derfor har de sett seg nødt til å legge ned betydelige mengder arbeid i sine studier av den kultur de stammer fra: Arbeiderkulturen.

Dagens “Arbeidsmand”
Å bekjenne seg som arbeider i dag er ikke lett. Arbeideren er erklært død og de grimmeste spøkelser ved navn Berntsen og Haakon Hansen raser i det som i sin tid var arbeidernes parti, Arbeiderpartiet, men som i dag vil bli overtatt av “ghostbusters” ved mer blåblodige navn som Huitfeldt. Bedre er det ikke at sosialistpartiet SV nå er like lite som Arbeiderpartiet, og at de allierer seg med FrPs Siv Jensen i det ene øyeblikket og synger sanger av Halfdan Sivertsen i det andre.

Med andre ord: Arbeiderkulturen i sin helhet er på retrett, og da hjelper det lite å synge:”Ta hverandre i handa og hold”.

Konserten Arbeidernes Melodier
Likevel vil pianist Larsson og syngedame Melby holde konsert på Kunstnernes Hus i Oslo, tirsdag 5.mars kl.1900. Konserten er ment for kontemplasjon, refleksjon og ikke så rent lite motivasjon for alle som innser at de er døde som arbeidere. Dette er like mye en konsert for den gamle og grå partisekretæren i Arbeiderpartiet som mismodig rister på hodet over sine gallionsfigurers vrikking i offentligheten, som for den partiløse ungdom uten visjoner for fremtiden. Dette er også en konsert for Jens Stoltenberg, som vil glede seg over å høre profeten Hallstein Sjølies
dikt om “Jens”, utgitt i samlingen Oppgjør, Gyldendal 1932. Også Rudolf Nilsens “Revolusjonens Røst” blir fremført, samt Gunnar Sethils dikt “Medlemsboki mi” - forfattet til “Arbeidsmannen”s desembernummer 1907 i anledning “indbytning av de gamle medlemsbøker”.

En konsert blir til
Utgangspunktet for konserten er et gammelt og kasteferdig sanghefte som ved en tilfeldighet ble funnet av Larsson da han studerte klavér ved Griegakademiet i Bergen. Larsson stjal heftet fra denne dannelsens institusjon som har fostret ingen ringere enn Leif Ove Andsnes, og viste det skyldbetynget til Melby. Han var redd Leif Ove kunne ha sett at han tok heftet.

Melby erkjente straks at hennes farfar, Oluf Martin Melby, var en stor fagforeningsleder på Nordmøre før og under krigen, til og med nevnt av historieprofessor Tore Pryser. Etter timer med lange samtaler fant de ut at den eneste måten å bearbeide sine opplevelser på, var å fremføre sangene slik de selv mener at de må fremføres.

En installasjon blir til
En deltaker i disse samtalene var Thomas Sivertsen. Etter et par dager kom han til Larsson og Melby og fortalte om de merksnodigste drømmer som han selv ikke forsto. For omverdenen var de naturligvis klinkende klare: Thomas Sivertsen var ikke uskyldig, han var en arbeider.

Det tok lang tid før Sivertsen innrømmet at rødt blod rant i hans årer, men etter å ha forsonet seg med sin skjebne ga han seg entusiastisk i kast med å skape en installasjon som nå vil stå oppe i Stunt Clubs lokaler onsdag 6.mars 1100-1500. Sivertsen har satt seg fore å bygge det norske hus med fett, blod og digital teknologi. Sivertsen har vært en ivrig leser av tidligere e-Minister Grete Knudsens taler, og er den eneste som per i dag kan tolke hennes litteraturkyndige utsagn: “P2P - or not to pee, må bli vår tids nye Shakespeare!”.





Revolusjonens Røst

Gi meg de rene og ranke, de faste og sterke menn
de som har tålmod og styrke og aldri i livet går hen
og selger min store tanke,
men kjemper til døden for den.

Gi meg de kolde og kloke, som kjenner min virkelighet.
Bedre enn mange som sier de tror, trenger jeg noen som vet.
Intet er mere som skrift i sand,
enn løfter om kjærlighet.

Gi meg de bitre og steile, som ikke har frykt i sitt blikk.
Gi meg de gudløse stolte, som ikke har trang til mystikk,
men dristig vil skape en himmel her,
efter sin egen skikk.

Gi meg de brennende hjerter, som aldri gir tapt for tvil,
som aldri kan kues av mismot og trues av sorger og tvil,
men møter hver seier, hvert nederlag
med samme usårlige smil.

Ja, gi meg de beste blant dere, og jeg skal gi dere alt.
Ingen kan vite før seiren er min hvor meget det virkelig gjaldt.
Kan hende det gjelder å redde vår jord.
De beste blandt dere er kalt.











Sosialistmarsjen

Snart dages det brødre, det lysner i øst,
til arbeidet fremad i kor!
Man håner den fattiges eneste trøst:
Vår rett til å leve på jord.

Man deler vår frihet, beskjærer vårt brød,
til arbeidet! liv eller død!
Man deler vår frihet, beskjærer vårt brød,
til arbeidet! liv eller død!





Hvem skaffer gull i dagen?

Hvem skaffer gull i dagen?
Hvem dyrker korn og vin?
Hvem vever duk av silken,
som gjør den rike fin?

Hvem skaffer slottets herre brød,
men lever selv i bitter nød?

Jo det gjør arbeidsmannen
av proletariat.



















Fiendens stormvinder

Fiendens stormvinder mot oss kaster,
dunkelhets makter trykker oss ned,
frem dog til kampen vi modige haster,
er på vår ukjente skjebne beredt.

Arbeidersaken stiger med dagen
frem under frihetens blodrøde flagg.
Det er vårt håp i vår rastløse jagen
frem, frem til seier er kampropets klang.



Russisk sørgemarsj

I kamp for oss alle du segnede død,
ditt billed i hjertet vi feire.
Vi titt må betale så dyrt for vårt brød,
for samfundets fremgang og seire.

Om morgenen kraftig ved arbeid du stod,
om kvelden en stakkar på båre,
som vansiret svømmet i eget blod.
Slik lønnes i rekkene våre.



















Frem kamerater

Frem kamerater, frem mot krigerånden,
frem mot voll og barbari!
Slå tyraniet våbnene av hånden,
ellers blir vi aldri fri.

Skjønt det er vi som bærer dagens byrde,
vi som legger krefter til,
så er det oss og våre de vil myrde,
når i livets lykke kreve vil.

Tro ikke den som tenner hatets flamme,
brødre og bak grensen bor.
Vi alle ned blir knuget av den samme
makt som knuger alt på jord.

Skjønt det er vi som bærer dagens byrde,
vi som legger krefter til,
så er det oss og våre de vil myrde,
når i livets lykke kreve vil.